"WHO'S OLD SCHOOL??": Foo Fighters på Unity Arena

Det er fortsatt masse fres igjen i 57 år gamle Dave Grohl. Han skriker, skråler, synger, kommanderer, skravler og smiler som han alltid har gjort. Og etter noen tøffe år med nok et tap av en venn og bandkollega, en stemme som har slitt litt i en periode, en litt brokete trommeslagersituasjon og en utroskapssituasjon... Så er det imponerende.

Han får ikke bare sympati, men de fleste kan forstå at det har vært noen litt tøffe år.

Men nå er Foo Fighters på veien igjen med en ryggsekk så fullstappet av låter og hits at det ikke ligner grisen. Så når sjefen sjøl spør publikum om de er klare for en 3 timers konsert, så kødder han ikke. Det skal regne låter i timesvis.

"Who's old school?" gauker han og spør publikum gjentatte ganger. Mange svarer høylytt. Det er mange i publikum som har vært med som fans av bandet igjennom årene, inkarnasjonene, trommisene og gitaristene. Men det er ikke det fineste. Det fineste er at mange på Unity Arena ikke er det. Det er et eklektisk publikum. Fra ungkalver i tidlig 20-åra med Manowar tskjorter, til hønngamle bestemødre og 15-16 år gamle emo-chicks. Slike som nesten ikke finnes lenger. Det er litt som å se rådyr utenfor vinduet på hytta. "ÅÅÅHHHH.... DET ER KOSELIG ASS". Og det betyr at rocken lever i beste velstand. I alle generasjoner.

Bandet braker løs med "All My Life". En låt alle band skulle ønske de kunne hatt i sin katalog. En blodpumpende catchy jævel av en låt.

Videre i settet får vi diverse låter trukket opp av hatten. Hits som "Times Like These", "My Hero", "Monkey Wrench" og "The Pretender" er så og si selvfølgeligheter i settet, men de byr også på små godbiter som "Marigold", "Hey Johnny Park", "Generator" og "Breakout".

Historisk sett har bandet hatt noen litt vel langdryge bandintroduksjoner uten noe særlig mer substans enn litt instrumentrunkering og noen coverlåter. Denne ganger gjorde de noe virkelig fint. De spilte litt låter av alle medlemmenes tidligere band. En snutt fra bassist Nate Mendel sitt band Sunny Day Real Estate, litt fra gitarist Chris Shiflett sitt gamleband No Use For A Name osv osv. Det ender opp på deres nye trommeslager Ilan Rubin som bytter plass med Dave Grohl og tar en litt gitarshreddete jam. Da får vi også trommislegenden Grohl bak settet litt også. Og det alene er nesten verdt den litt stive billettprisen. Er jo en av musikkhistoriens mest ikoniske trommiser tross alt.

Vi får også et par nye låter fra deres nyeste plate "Your Favorite Toy" som funker bra. Tittelkuttet blir nok noe grøtete lydmessig, mens "Of All People" som låt nummer to for kvelden sitter som ei kule!

Lyden er grei ikveld, det smeller fint selvom gitarene låter noe tynt tidvis. Mange har nok traumer etter bandets forrige besøk i Unity Arena, som var et sonisk shitshow av dimensjoner. Og undertegnede er ingen utpreget lydsnobb.

Foo Fighters kom, de rocket, erobret og viste at rocken er "alive and well" i alle generasjoner og at de har ikke mistet en cm fres, energi og entertainerevne. Foo Fighters er et av verdens beste liveband og virker å forbli det i mange år til!