The Offspring: Bedre enn i 1994!

Jeg beiner fra Scream Stage og tenker at han derre Dexter Holland skal legge seg noe jævlig i sæla for å kunne hoppe etter DumDum-Wirkola som nettopp har levert tidenes maktdemonstrasjon på Tons.

Jeg rekker å komme nokså langt fram foran scenen før Dexter Holland og gjengen ramler inn på scenen og setter i gang med storhiten Come Out And Play. Det svinger som bare juling. Men hvor er vokalen?

Er det stemmen til Dexter som skranter eller er det lydmannen som er like lei av den skrikende stemmen hans som jeg var på 90-tallet?

Ok. Liten forklaring er på sin plass: Jeg var Maiden/Pantera/Faith No More-fan i 1994 da Offspring slapp Smash og fikk alle rundt meg til å skrike Self Esteem. Jeg hata det. Jeg ga dem ett år i rampelyset og ferdig med det, for ingen kunne vel tåle den gnålinga noe lenger enn det?

Så går årene og disse melodiene kryper inn på en. Kjerringa mi kan HELE teksten på den selvtillit-låta og gnåler med når den dukker opp på radion. Begynner jo å forstå den der teksten sjøl også etterhvert, og tror du ikke jeg kan åpne døra litt på gløtt for Offspring sånn sakte, men sikkert?

Vokalen er fremdeles lav på de to neste hitsa. Jepp, de river av to til. All I Want og Want You Bad. Hørt dem tusen ganger før, med god grunn for det er jo så inni hælvette fengende. Bandet er blodtight og for en TROMMIS!! Ny unggutt bak det deilig minimale slagverket? Jada, et lite nettsøk forklarer: Guttungen heter Brandon Pertzborn, er 31 år gammal og starta i bandet for tre år siden.

Men ennå er det lite vokal å høre. Skal jeg være glad for å slippe den skrikende stemmen? Tja, hadde vært moro å høre mer tekst.

"You are beautiful" proklameres mellom låtene. DET får jeg med meg. "Fuck yeah, Oslo!" og så er en litt mer ukjent låt i gang med noen "moderne" beats på track. Her er jeg litt mer "tja". Men han fyren foran meg på cirka 20 år med Slayer/Megadeth/Sepultura-patcher ser ut til å digge det.

Så kommer faen meg nok en hit. Hvor mange har de, egentlig?! Staring at the Sun sitter som faen og lager allsang og entusiasme i et lengre vær-med-og-klappe-parti. Og fy faen som han speller, unggutten bak det lille trommesettet! (En gulvtam og en tom-tom er mer enn nok.)

Nok en låt med tracks jeg ikke kjennes med følger. Litt sånn ska-pønk rytme. Men tror du faen ikke de avslutter den midtveis for å klinke nok en hit: Tror det er Original Prankster.

Oioioioi! Der vokser det opp et oppblåsbart elektrosjokk-skjelett med røyk vellende ut av kjeften. Nå snakker vi! Tror jammen gutta har lært av Iron Maidens oppblåste Eddie på Somewhere On Tour (1986)!

Vokalen er fremdeles litt for lav. Men trommene, de er skrudd opp til 11. Herlig det. Unggutten holder koken noe så inni gamperævva oppå der.

Og nå er de gode på publikumsfrieri-fronten. Vi får Ozzy Osbourne-hyllest med Crazy Train-riff, litt Paranoid (Black Sabbath) og en dæsj Electric Funeral før nasjonalromantikken brer seg ut over Ekebergsletta med en overraskende godt innøvd gitarparade på Griegs "Dovregubbens Hall".

Vi er solgt. Kanskje har du sett viralvideoer av Offsprings coverversjon av "Lovestory" av Taylor Swift i det siste? Jeg kan melde om at den funker på Ekeberg også. Det er giga moshpit, og selv om jeg personlig ikke lar meg engasjere 100% skal jeg gi gitarist Noodles og frontmann Dexter såpass: de folka der vet å få publikum i sin hule hånd.

Det beviser de med det siste kvarteret av konserten der mer oppblåsbart stæsj slenges ut over publikum. De skryter av oss og innsatsen vår. De lar unggutten bak trommene få være Matt Sorum fra Use Your Illusion-tour, 1992 i noen minutter med trommesolo før det river snerken av grøten med "unter glieben glauchen globen" og Pretty Fly med fire oppblås-hvite-fyrer på scenen. Publikum går av hengslene.

Crowdsurfing. You're Gonna Go Far Kid. Litt mer frieri fra Noodles med Seven Nation Army-riffet før Self Esteem får hele Ekeberg til å koke.

Ikke spør meg hva som har skjedd. Kanskje har stemmen til Dexter blitt mindre skrikete. Kanskje har lydmannen skjønt at fyren bør dempes en smule. Aner ikke. Men jeg klarer ikke lenger å irritere meg slik jeg gjorde i 1994. Dette står bortimot til toppkarakter!

Inhabil trønder kan oppsummere med at DumDum vant første dagen på Tons 2026, men de har jeg jo sett ørten ganger før. I kveld fikk jeg mitt første møte med et sterkt overbevisende catchy pønkband som endelig ga meg svaret på spørsmålet: Hva faen er greia med The Offspring?