Placebo-effekten er god!

Siden 1994 har Brian Molko og Stefan Olsdal, med litt diverse livemedlemmer, så og si eid sin egen nisje i rocken. Bandet ligger i kryssningspunktet mellom 90-tallets alt-rock, postrock, grunge og 80-tallets mørkere synthpop med tonnevis av melankoli og hjertesorg.

Placebo inntok Oslos storstue for å feire sitt 30 års jubileum siden debutalbumet "Placebo" og den nyutgitte "Placebo: RE:CREATED", en litt småunødvendig "vi går tilbake og tukler med originallåtene"-skive.

Med i kveldens setliste spiller de også låter fra den svært gode andreplata, "Without You I'm Nothing".

Men blir det for mye med 2 timer mekankolsk utenforskapsrock med Brian Molko sin nokså nasale stemme?

Svaret er NEI!

Konserten startet med dagens andre uttalelse om mobilbruk på konsert. I det man kom inn på venue var det ett tydelig budskap på skjermene...

Og den klassiske "Legg vekk telefonen a kompis, lev litt"-attituden er kul den. Men så kommer det en introvideo med vokalist Molko som holder en litt lengre appell om akkurat det samme. Litt som en fancy 2000-talls tech-versjon av en video man kan se på kino før filmen begynner. "Vennligst...".

En remix av "Bionic" pumper opp stemninga, mens en retrospektiv video av bandets karriere vises. Publikum jubler ekstra når de ser opptak av at bandet spiller med David Bowie.

Duken faller og konserten smeller igang med midtempotraveren "Pure Morning" og publikum svaier rolig. Dette publikummet er i litt stiv høstmodus og løsner ikke voldsomt etterhvert. Det er mild svai, men selv når bandet freser seg igjennom energibomber som "You Don't Care About Us", "Brick Shithouse", "Bruise Pristine" og "Nancy Boy", så er det et veldig rolig publikum i Spektrum ikveld. Men håper de tar det inn. For bandet leverer. Tiden suser avgårde.

Ca rundt låt nummer 4-5, så skal "det" gjentas igjen. Molko står på sitt. Forteller at han vil folk vil de skal legge vekk telefonene som om det er 1996. Han forteller også at han har vært på dass hele dagen med "Explosive diarrea", så han advarer: "don't piss me off!". Det blir litt for mye mobilmas. Bandet Tool får vaktene til å hive ut folk med mobilen oppe. Det er for strengt. Men å gnåle så mye om mobilbruk blir i all hovedsak litt seigt. Litt som en sur lærer som ber barna følge med i timen. Funker det? Delvis. Er det positivt? Joa. Blir det også irriterende masete og litt distraherende på et vis? Ja.

Men konserten er solid. Aldri har jeg sett flere musikere på en scene bytte på tur å spille bass! Er vel bare en person av de seks på scenen som ikke spilte bass på ett eller annet tidspunkt under konserten. Ingen vil egentlig spille bass.

Videoshowet var kult, med snev av bandets historie og "glanstider" spedd smakfullt rundt. Lysene er eksplosive og fargesterke. Lyden trøkker bra, vokalen er krystallklar og gitarene låt massivt!

Og hvis Brian Molko har vært på toalettet og driti seg ut hele dagen, så fortjener han en medalje for den innsatsen der. Synger fra hjertet så man virkelig kjenner det. Selv når tekstene er litt vel nitriste.

Placebo er sin egen sjanger på et vis. Og de er kongene i egen sjanger. Se de neste gang!