Knall stemning på en Unholy aften!
Dimmu Borgir, Satyricon og Enslaved feiret Halloween med fansen i Oslo Spektrum.
Det er ikke mangel på black-metal glade folk i Norge. Og utenfor Oslo Spektrum denne småsure høstkvelden på årets grimmeste dato hørte man dialekter fra hele Norges kriker og kroker. Etter Inferno og Midgardsblot kan denne kvelden med Dimmu Borgir, Satyricon og Enslaved i Oslo Spektrum fremstå som årets største samling for norske black metal-fans.
Samlingen starter med Enslaved som med kanonlyd leverer en myk inngang i kvelden med sin hybrid av viking-metal, black metal og thrash metal ispedd classic rock krydder.
Settet er ikke mer enn 40 min, men det er solid og bandet setter en fantastisk stemning for resten av kvelden. Lydmessig også helt kanon. Litt trist at første band ut hadde den beste lyden hele kvelden.
Changeover til Satyricon føles ganske lang på et sånn her arrangement. Kanskje mest fordi musikken i salen var lav og energien dabbet plutselig av i rommet. Men.. Mer tid til å kjøpe øl.
Fakler ble tent og det var tid for Satyricon.
Vi fikk dagens første høye flammeføring og Satyricon sin unike tyngde som en slegge i fjeset. Og det er noe deilig anti med at Sigurd Vongraven har hvit tskjorte under en sort battlevest.
Frost spiller fletta av seg og Vongraven har stålkontroll på publikum.
Publikum vinnes raskt over og stemningen er knallgod. Oslo Spektrum våknet virkelig til live her.
Sivert Høyem kommer ut til overaskende høy jubel. Sivert Høyem og Satyricon er en overaskende perfekt match. "Phoenix" er en fantastisk låt.
Vongraven snakker plutselig engelsk på siste prat før "King". Trolig for å nå ut til ihugga fans som har reist over landegrenser. Fyrverkerismellet til slutt runder av et fantastisk sett med masse energi og trøkk.
Så var det duket for sisteman ut. Giganten. Dimmu Borgir.
Nå får produksjonen seg en liten løft. Flammene er oftere. Dramaturgien er sterkere. Kveldens desidert mest imponerende lysshow og sceneoppsett.
Men gitarene er fryktelig lave? Og lyden buldrer mer enn nødvendig. Skraptromma skinner igjennom. Men resten er litt grøtete. Synthene kommer til sin rett på slutt av første låt.
Men det virker ikke som publikum bryr seg merkeverdig. Folk koser seg gløgg. Publikum er riktig nok litt mer rolig enn under Satyricon sitt sett.
Agnete fra Djerv kom også ut på scenen og svingte seg med i valsen på låta "Gateways".
Til tross for en litt svakere lydopplevelse med Dimmu Borgir, så føltes showet svært og majestetisk. Det er helt logisk at Dimmu runder av ballet.
Så var kvelden over. Men ingen kan klage for at de ikke fikk nok denne kvelden! En storslått kveld med tre av de største banda i sin sjanger. Og en sjanger som helt tydelig lever i beste velgående. Blir det reprise neste år mon tro?