Europe-isk Treretters!
Forrett, hovedrett og dessert på høyt nivå.
På Sentrum Scene feiret Europe 40 år siden "The Final Countdown" rystet verden. Og nå skal plata feires. Hele plata skal fremføres. Og med god grunn. Dette er en av 80-tallets største glamrockplater.
Europe entret scenen og vippet fram 9-10 slugger-låter fra årene etter "The Final Countdown". De var kule de, men de ble soleklart som en slags forrett før hele jubileumsplata skulle fyres av. Riktig nok ikke i heeeeelt riktig rekkefølge. Tittellåta ble satt sist. Og det forstår vi alle. Selv om "Cherokee", "Rock The Night" og "Carrie" er kanonhits, så er "The Final Countdown" DEN LÅTA.
Europe i 2026 er solid som juling og spiller så det griner. Vokallyden til smørblide Joey Tempest var litt halveis på førstelåta. Men det var nok mest grunnet tekniske grunner.
Ellers så var lyden kanon i alle ledd og trøkket var bra. Noe som er viktig med et band som har så mye midtempo-låter. Da må trøkket smelle. Og det gjorde det.
Videoeffektene var tidvis så som så, men funket helt ok.
Også starta "Rock The Night". Skiva braka løs. Forretten var over. Og man merket folk var klare for hovedretten. Allsangen på "Carrie" er latterlig koselig og publikum har virkelig våknet.
Europe har publikum i sin hule hånd derfra og ut. Nostalgien fra et album "alle" glamrockglade hadde på 80-tallet renner nedover vegga. Er vel den, "Slippery When Wet" av Bon Jovi og "Appetite For Destruction" av Guns'N'Roses de aller fleste hadde på kassett.
Og selvsagt var majestetiske "The Final Countdown" den perfekte avslutningen. Den perfekte desserten.
Men det viktigste er å huske etter denne konserten er at selv 40 år etter hitalbumet så er det massivt mye krutt igjen i bandet. Det er ikke mange fra denne eraen av rocken som holder seg på samme live-nivå som Europe.
Det er rett og slett inspirerende. Og et fullt måltid som frister til flere Europe-iske resturantbesøk.